Velg riktig snowboard.


  Av Elling Balhald.


Med det enorme utvalget av snowboard på markedet i dag, kan det være vanskelig å orientere seg - og enda vanskeligere å finne den modellen som passer din kjørestil best. Og om du er nybegynner, er det enda viktigere å kjenne til de ulike kategoriene snowboard
du kan velge fra - og hva som skiller disse.

Vi deler opp snowboards i fire hovedkategorier: Freestyle, frikjøring, freecarving og race. I Norge domineres markedet totalt av de to første kategoriene - freestyle og frikjøring, og for deg er det derfor viktigst å vite forskjellen mellom disse. Etter all sannsynlighet vil du finne ditt nye snowboard i en av disse to kategoriene.

"Freestyle"

Den rene freestyle-kjøringen kjennetegnes av skateboard-inspirert tricks som gjøres i liten fart på forholdsvis flatt underlag-såkalte flatground-tricks. Man hopper og spinner mye, og kjører tilnærmet like mye baklengs ("fakie") som forover. Til denne kjørestilen er såkalte twins de vanligste brettene. Twins er snowboards med identisk shape "foran og bak", de har ingen definert tupp eller bakende - det er det samme hvilken vei man kjører på disse snowboardene. På slike twin-brett står man med veldig liten vinkel på
bindingene, noe som selvsagt gjør det lettere å kjøre baklengs. En vanlig twin-fotstilling ("stance") er 9 graders vinkling forover på den forreste bindingen og 3 graders vinkling forover på den bakerste bindingen, men enkelte kjører også med 0/0 og +5/-5. For at det skal være mulig å stå slik på tvers av brettet, må brettet være bredere slik at man unngår tådrag og hældrag. På twins monteres dessuten bindingene med stor avstand mellom bindingene for størst mulig støtteflate og dermed best balanse i liten fart.
Twins har også kortere tuppradiuser og lavere tupper enn brett i de andre kategoriene. Bredden gjør dem tregere fra kant-til-kant og de fungerer ikke optimalt i løssnø på grunn av de forholdsvis lave tuppene. For å utnytte de balanserte egenskapene på twins, monteres bindingene sentrert, slik at rotasjoner i luften og spinnetricks går lettere å utføre. På twins bruker man freestyle bindinger (med to spenner over tå og ankel) med lave eller høye hibacker, og også såkalte baseless-/contact bindinger, bindinger uten bunnplate. Slike bindinger setter enda større krav til bredden på brettet fordi
sjansen for tå-/ hæloverheng øker når man står helt nede på selve brettet.

"Frikjøring"

Denne kategorien kjøring inneholder det meste av snowboarding - alt fra skjærende svinger på nypreparerte brattheng til freestyle-manøvrer i halfpipen, men de er ikke så spesialiserte som de rene freestyle twin-brettene. Frikjøringsbrettene er såkalte retnings- bestemmende ("directional") snowboards. Det vil si at du har en definert tupp og en definert bakende. Tuppen har større radius og er høyere enn bakenden, og dette gjør at frikjøringsbrettene fungerer svært godt i løssnø. Bakdelen av brettet har som regel stivere flex enn tuppen for å gi en ekstra "kick" ut av svingene. Disse snow- boardene har også mere innsving enn twins, og derved bedre sving- og kantgrep- egenskaper. Man monterer bindingene med mere vinkling fremover - 25 grader foran / 12 grader bak er vanlig stance for freestyle-orientertfrikjøring. Er man mindre freestyle-orientert og legger større vekt på foroverkjøring, er 30 grader foran / 18 grader bak en foretrukket fotstilling blant løssnø-elskere. Bindingene er dessuten montert 15-25 mm bak midten av brettet. I likhet med tvins har retningsbestemte
snowboards en oppoverbøyd bakende, slik at man kan kjøre baklengs uten problemer. Og skulle du være i tvil om hvordan slike brett fungerer til halfpipe-kjøring, kan du bare ta en titt på Terje Haakonsen....... De lengste frikjøringsbrettene (164-185 cm.) kaller vi extreme-boards eller long- boards. Disse brettene er suverene i dyp løssnø, men mindre egnet til vanlig kjøring i ditt lokale,norske skianlegg. På retningsbestemte snowboard brukes freestylebindinger med høye hibacks som gir best støtte når du frikjører, lander etter hopp og kjører i løssnø. Når duskal velge mellom freestyle og frikjøringsbrett, er det viktig å bli enig med deg selv om du vil kjøre en skateboard-inspirert trick-stil med bred fotstilling på tvers av brettet - eller om du legger større vekt på freestyle-orientert frikjøring der kantgrep og svinegenskaper i større fart betyr mere for deg. Husk at du kan ha meget gode halfpipe- egenskaper i et retningsbestemt snowboard.

"Freecarving"

Dette er snowboard-sportens "soul". Det er vanskelig å matche følelsen av å kjøre presise, skjærende svinger i stor fart med kontroll. "Carving" betyr nettopp det å kjøre skjærende svinger, og brettene som fungerer best til dette er helt annerledes enn
frikjøringsbrettene. Freecarving-snowboards har lang effektiv snøkontakt i forhold til totallengden (på freestylebrett er den effektive snøkontaktlengden kortere fordi mye "går bort" på grunn av oppbøyd tupp og bakende), de har mere innsving, er smalere og har stivere flex. Tuppene ligner på skitupper, så de fungere bra i løssnø - mens bakendene bare har minimal bøy for at du skal kunne skli baklengs ned til heisen uten at bakenden hugger. Man kan ikke kjøre fakie på slike brett. Fordi brettene er smalere, står man med større forovervinkling og med bindingene tettere sammen. De aller fleste free- carving-brettene er nå symetriske - det vi si at innsvingen er lik på både tå og hælkant. De vanligste bindingene på slike snowboard er platebindinger eller soft- bindinger med tre spenner - altså med en leggstropp i tillegg til freestyle- bindingens tå- og ankel- stropper.

"Race"

Markedets raceboards er designet for World Cup`ens slalåm og super-G disipliner, og er blant de mest avanserte brettene på markedet. Disse brettene er stivere, har mere spenn og innsving enn noen andre snowboards- og har svært lang effektiv snø- kontaktlengde. Dette er renn-maskiner som du bare skal vurdere hvis du skal banke leddstaur med startnummer på brystet. Slalåmbrettene er ofte asymmetriske (innsvingen på hver side er forskjøvet for å passe kant-trykket fra en 45 graders fotstilling), mens super-G brettene som regel er symmetriske - da vanlig fotstilling på disse er helt opp mot 60 graderforan og 50 grader bak. Bindingene er utelukkende platebindinger.

BRETTGUIDE
Denne tabellen gir deg en liten pekepinn om hvilken lengde du skal velge på ditt nye snowboard. Vi har kun tatt freestyle- og frikjøringsbrett med i denne oversikten etter som nesten 100% av brettene som selges i Norge finnes i disse kategoriene. Husk at dette er generelle retningslinjer og at du bør tahensyn til dine individuelle ønsker. Ta kontakt med en dyktig snowboard-forhandler. Han vil hjelpe deg å foreta et riktig valg av utstyr.


Freestyle: