Tekst: Axel Meldahl, skilærer i Tryvann Skiskole 02.06.99

"Det er en gnistrende februardag. Jeg skal for første gang prøve de nye carvingskiene. Wyllerløpa utenfor Oslo ligger badet i sol fra en skyfri himmel. Jeg føler en spenning i kroppen. Rykter har kommet om skienes suverene egenskaper. " Du kommer til å føle deg som en topp konkurranseløper" sier de som allerede har prøvet skiene. Etter to turer kan jeg konstatere at ryktene er sanne. Aldri tidligere har jeg kjørt så krappe svinger uten skrens. Skiene gir en følelse av å beherske sving som jeg aldri har opplevd før. De svinger nærmest av seg selv. Alt jeg må gjøre er å være i balanse. For en utrolig følelse!"

Avsnittet over ble skrevet høsten 1996, og som du kan lese var jeg svært imponert over carving-skienes utrolige egenskaper. Siden den gang har utviklingen selvfølgelig gått videre mot enda raskere og mer stabile ski. Skiene er derfor ikke mindre imponerende nå.

Artikkelen nedenfor bygger på mine erfaringer som trener og instruktør i over ti år. Tryvann Skiskole var en av de første skiskoler som tok i bruk carvingski ved innlæring av alpin skiteknikk. Gjennom trening og instruksjon på carvingski over flere år har vi i Tryvann Skiskole opparbeidet bred erfaring i forhold til den teknikktilpassningen som er nødvendig ved bruk av carvingski, og vi har tatt en aktiv rolle som pådriver i utviklingen av funksjonell skiteknikk.

LITT HISTORIKK.
De siste 10 årene har vi opplevet en rivende utvikling innenfor produksjon av alpin- og telemarkski. Denne utviklingen har hatt sitt utgangspunkt i storslalåmski på World Cup-nivå. Resultatet er nye materialer og produksjonsmetoder som i større grad enn tidligere optimalisere forholdet mellom skiens vridningsstivhet og flex. Ordet "flex" angir skiens fleksibilitet i lengderetningen. Nye materialer og produksjonsmetoder gjør at man kan lage ski med større innsving uten at dette påvirker skiens vridningsstivhet negativt. Stor grad av vridningsstivhet er avgjørende for skiens kantfesteegenskaper på hardt underlag og bratt terreng. En ski med større innsving forutsetter nødvendigvis en mykere flex for at man skal kunne utnytte innsvinget på skien. Skiens flex må være så myk at man kan ""trykke ut" innsvinget når skien er kantet mot underlaget. På denne måten danner skien en bue som angir skiens svingradius. Tidligere ble ski med større innsving ofte karakterisert som frikjøringsski fordi skienes myke flex resulterte i en tilsvarende redusert vridningsstivhet. Ved kjøring på hardt underlag var det nesten umulig å få feste med slike ski. Vridningsstive ski for hardt underlag fikk på samme måte en hard flex slik at innsvinget derfor måtte begrenses. Med slike egenskaper var disse skiene lite egnet utenfor preparerte løyper.

Dagens carvingski representerer noe helt nytt i så måte. Stor grad av vridningsstivhet kombinert med en myk flex og et større innsving sikrer et unikt resultat. Med disse skiene kan enhver frikjører med litt tilvenning kjøre rene skjærende svinger – også på hardt underlag. Det er dette som er carving.

LITT OM SKIENE.
Carvingski har normalt et innsving i forskien og bakskien på henholdsvis 35 mm og 30 mm. Flere produsenter har satt et skille mellom såkalte racecarving- og det de kaller "ekte" carvingski, der de førstnevnte er konstruert med mindre innsving. Et slikt skille blir imidlertid kun av teoretisk interesse. Carving handler om å kjøre skjærende svinger på en enklere måte. Da er det uinteressant hva men kaller skiene. Erfaringer har vist at dersom man starter med de mer moderate variantene vil man gradvis søke ski med mer innsving. Erfaringer har imidlertid også vist seg at det kan være hensiktsmessig å beholde det nevnte utgangspunkt om forholdet mellom innsvinget i forski og bakski. Det vil si at bakskien fremdeles bør være noe smalere enn forskien.

Carvingski er både svært lettsvingte og stabile selv om slike ski skal velges noe kortere enn tradisjonelle ski. Skiene blir mer livlige når man korter noe ned på lengden. Personlig har jeg gått ned omtrent 25 cm. i forhold til mine tidligere tradisjonelle ski. For tiden benytter jeg et par Atomic Beta Carve på 170 cm. Dette tilsvarer ca -15 cm i forhold til min kroppslengde. Avhengig av innsvinget på skia, kan man redusere lengen ytterligere

Som tidligere nevnt er det av avgjørende betydning at skiens flex er myk. Utvalget av carving -alpinski har etterhvert blitt meget godt og det skulle ikke by på problemer å finne en ski som passer for dine ferdigheter og din kjørestil. I alle tilfeller bør du forlange å få prøve skiene før du bestemmer deg. Dette er mulig hos de fleste forhandlere. Det blir også hver vinter arrangert skitester ved flere skisteder rundt om i landet. Her har du mulighet til å prøve skiene på varierte underlag og i varierende terreng. Slike skitester er en god mulighet for deg til å finne "din" ski.

Når det gjelder carving-telemarkski er utvalget noe mer begrenset. Her er det imidlertid fullt mulig å velge fra utvalget av carving-slalåmski. Men vær oppmerksom på at gode telemarkski krever en enda mykere flex enn slalåmski. Løs hæl og tåbindinger med og uten hælstropp gir ikke samme optimale kraftoverføring til skiene som moderne slalåmutstyr. Det anbefales derfor å velge de mykere variantene. Spesielt er det viktig at fremre del av skia er myk på telemarkski.

Slalåmski er i tillegg normalt noe bredere i midtpartiet i forhold til telemarkski. Dette kan gjøre det tyngre å kante skiene. Klosser under bindingene vil imidlertid avhjelpe dette. Uansett er klosser som bygger minimum 2 cm absolutt nødvendig på carvingski for at bindingene ikke skal gå ned i snøen.

FRA NYBEGYNNER TIL EKSPERT.
Som nybegynner vil du oppnå store fordeler ved å benytte carvingski fremfor tradisjonelle ski under innlæring av svingteknikk. Ved å ta utgangspunkt i et tilnærmet flatt terreng vil du oppdage at du på kort tid kan kjøre med parallell skiføring. I meget lav fart kan du svinge kun ved å kante skiene. Revolusjonen for deg som nybegynner ligger i at det i mindre grad enn for tradisjonelle ski er påkrevet med balanse over ytre ski. Som et resultat av skiens mykere flex er det ikke nødvendig å sentrere kroppsmassen over ytterski for å sette skien i spenn. Du kan under slike forhold utføre svingen i en tilnærmet likevektsposisjon. Progresjonen mot flere sammenhengende svinger blir på denne måten betydelig raskere. I en slik situasjon vil du hurtigere få en følelse av mestring og trygghet. Du vil komme inn i en positiv spiral der faktorer som trygghet, mestring og selvtillit vil motivere deg mot nye utfordringer.

Når det gjelder nybegynnere i en kjøpssituasjon er disse fremdeles offer for tildels sviktende produktkunnskaper i bransjen. Her har utstyrsprodusentene fortsatt en stor oppgave i forhold til produktinformasjon og opplæring mot detaljleddet. Er du i tvil om hvilke type carvingski du skal velge i forhold til dine ferdigheter, kan du kontakte Tryvann Skiskole for nærmere rådgivning.

Som aktiv frikjører vil du ha enda større forutsetninger for å utnytte potensialet i en carvingski. For virkelig å få fullt utbytte av skienes egenskaper er det nødvendig å innarbeide en lavere posisjon. På den måten frigjør du større bevegelighet fra hoftepartiet og nedover. Målet er at overkroppen i størst mulig grad skal være stabil og følge fallretningen for terrenget, samtidig som bena nærmest "pendler" fra side til side. I forhold til fart og terreng regulerer du kantingen ved innoverlening og noe hoftevinkel. Resultatet er rene skjærende svinger. Etter noe tilvenning er det på tide å la stavene stå hjemme. Da er det bare carving som gjelder.

Et tips: prøv carving på snowboard - dette er bra trening for balanse over kant.

Carving er funksjonell skikjøring på sitt beste når utøveren selv bestemmer svingradius og terreng. En skjærende sving er nemlig den mest rasjonelle svingteknikk med hensyn til energiforbruk og tid. Kanting ved innoverlening og hoftevinkel utgjør enkle og naturlige bevegelser som genererer bedre bevegelsesøkonomi, som igjen gir øket effektivitet og bedre utnyttelse av utstyret.

Ski med stort innsving kan ha enkelte begrensninger som særlig gjør seg gjeldende ved kjøring i raske slalåmløyper. Under slike forhold kan det hevdes at i og med at skiene er såpass lettsvingte kan de være vanskelige å kontrollere ved raske tempo- og retningsvariasjoner. Dermed kan det oppstå en skrens som kan være spesielt ubehagelig med carvingski. Skiene kan altså ha en tendens til å "kjøre fra" utøveren som følge av svingegenskapene. Sannsynligvis er det hos personen på skiene hvor begrensningen ligger. Utfordringen for utøveren ligger i alltid å være i midtposisjon med hensyn til frem/bak-balanse. Dette er forhold som bare vil gjelde i spesialslalåm på et høyere konkurransenivå. Uansett vil utviklingen naturlig gå i retning av skjærende svinger også her. Nå ser vi tydelig at nye løpere på World Cup – nivå behersker carvingsski på en helt annen måte enn etablerte løpere. Denne trenden vil forsterkes etterhvert . Både Lasse Kjus og Kjetil Andre Aamodt kjører nå på det vi kan kalle carvingski! På damesiden er carvingski blit brukt i flere år allerede!

Muligens vil vi om noen år se World Cup konkurranser der løperne "skjærer" ned løypa uten staver! Prøv selv – stavene er etter hvert bare til hinder for en funksjonell kjørestil.

Jeg har selv brukt carvingski de siste fem årene, og er i løpet av denne tiden blitt fullstendig frelst. Carvingskiene har gitt en renessanse for alpine frikjørere innenfor både telemark og alpint.

Du som skal anskaffe nye ski denne vinteren har det heldigvis mye letter en tidligere. I dag er utvalget av carvingski meget godt; carvingski kan i dag kalles vanlige ski, og skulle du bli tilbudt noen annet må du pent takke nei! Men husk klosser under bindingene! Spør Tryvann Skiskole hvis du er i tvil.

God skivinter.